Krydder
Parfymer med noter fra gruppen Krydder.
Ex Nihilo – Brompton Immortals EdP (Harrods Exclusive)
Brompton Road er adressen til Harrods, og navnet på duften spiller direkte på dette: en hyllest skapt eksklusivt for det legendariske varehuset, og fortsatt kun tilgjengelig der. Parfymør Jordi Fernandez lot seg inspirere av en gammel egyptisk udødelighetslegende da han komponerte denne – en sjelden gang en parfymemarkedsføringshistorie faktisk gjenspeiles i selve duften, som har noe tidløst og rituelt over seg. Brompton Immortals har raskt blitt en av Ex Nihilos mest elskede og diskuterte utgivelser, til tross for en pris som skremmer like mange som den lokker.
Ex Nihilo – Amber Sky
Det er ikke lett å beskrive en solnedgang uten å ty til klisjeer. Ex Nihilo har likevel forsøkt – Amber Sky er bygget rundt bildet av en solnedgang over Bosporos, der øst møter vest, og himmelens dype blåfarge presser ned mot bakken som om den selv hadde vekt. Parfymør Olivier Pescheux har latt det poetiske konseptet styre en duft som ikke er en enkel, søt ambervariant, men noe tørrere, mer krydret og mer komplekst enn sjangeren vanligvis byr på.
Tauer – Sundowner
Andy Tauer satt på terrassen på Elephantine Island midt i Nilen utenfor Aswan, og så solen forsvinne bak horisonten mens cocktailglasset skimret i det siste lyset. Det er dette øyeblikket Sundowner forsøker å fange – ikke som en postkortklisjé, men som en sanselig erindring om tobakk i luften, krydder og den omsluttende varmen som tar over når dagslyset slipper taket.
Roja London – Amber Aoud Crystal
Roja Dove tilbringer mye tid i Midtøsten, og det merkes. Amber Aoud er hans hyllest til en parfymetradisjon som er tusener av år eldre enn den franske – en region der harpiksene benzoin, frankincense og saffran har vært handelsvarer og luksusobjekter lenge før Grasse ble til. Dove har tatt disse råvarene og smeltet dem sammen med oud, rose de mai og ambergris til noe som verken er rent orientalsk eller rent vestlig, men noe tredje: maksimalisme utført med mesterhånd.
Histoires De Parfums – 1828
Jules Verne ble født i 1828 i Nantes, og tilbrakte livet med å sende leserne sine til steder ingen andre hadde vært – til havets bunn, til månens overflate, rundt verden på åtti dager. Histoires de Parfums har gjort det til sitt varemerke å skape dufter som hyllester til store historiske skikkelser, og 1828 er huset på sitt beste: en aromatisk, treaktig og diskret kompleks duft som ikke prøver å fortelle hele historien på en gang, men lar deg oppdage den lag for lag, som kapitlene i en god bok.
Roja London – Amber Aoud
Roja Dove tilbringer mye tid i Midtøsten, og det merkes. Amber Aoud er hans hyllest til en parfymetradisjon som er tusener av år eldre enn den franske – en region der harpiksene benzoin, frankincense og saffran har vært handelsvarer og luksusobjekter lenge før Grasse ble til. Dove har tatt disse råvarene og smeltet dem sammen med oud, rose de mai og ambergris til noe som verken er rent orientalsk eller rent vestlig, men noe tredje: maksimalisme utført med mesterhånd.
Memo – African Leather
African Leather er hyllesten til det afrikanske kontinentet – til krydderbazarene i Egypt, geraniummarkene i Sør-Afrika og den ville, urørte naturen som gjennomsyrer hele komposisjonen. Parfymør Aliénor Massenet har laget en duft som ikke forsøker å temme det den beskriver.
Parfums de Marly – Oajan
Hvert produkt i The Thoroughbreds-kolleksjonen er oppkalt etter en edel hesterase, og Oajan er intet unntak – en arabisk fullblod som her oversettes til en av husets varmeste, søteste og mest omfavnende komposisjoner. Det er ikke en subtil duft. Det er en duft som vet hva den er, og som bæres av dem som vil ha noe med tyngde og sjel.
Dior – Spice Blend
Det finnes en type krydderduft som smeller hardt fra første sekund og aldri egentlig roer seg – og så finnes det Spice Blend.
Houbigant – Bois Mystique
Det finnes parfymehus som overlever på arv og nostalgi, og så finnes det de sjeldne som klarer å ta med seg fire hundre år med historie inn i noe genuint nytt. Bois Mystique er Houbigants forsøk på det siste – en moderne, treaktig krydderduft som ikke later som om den er laget i 1882, men som likevel bærer noe av husets dype forankring i klassisk fransk parfymehåndverk.
Khadlaj – Island Dreams
Island Dreams er Khadlajs åpne hyllest til Louis Vuittons Symphony – en av de mer omtalte «inspirasjonene» fra et hus som har bygget store deler av sitt rykte på tilgjengelige alternativer til ikoniske luksusparfymer. Det er et ærlig konsept: du vet hva du får, og til prisen leverer Island Dreams mer enn de fleste forventer.
Penhaligon’s – Much Ado About The Duke
The Duke er kolleksjonens mest diskuterte herre – en rose-og-gin-komposisjon som deler entusiaster rett ned i midten. Noen sverger til den. Andre mener tittelen er mer lovende enn innholdet. Begge har rett.
Yves Saint Laurent – Babycat
Babycat er oppkalt etter Yves Saint Laurents ikoniske leopardmønster – et motiv som har gjennomsyret huset siden 1960-tallet og symboliserer den samme uregjerlige, feminine kraft som merket alltid har dyrket. Navnet høres uskyldigt ut. Duften er det ikke.
Ex Nihilo – Speed Legends
Speed Legends ble skapt som en hyllest til motorsportens verden – og mer presist til Le Mans Classic, det annenhvert år tilbakevendende ritualet der legendariske racerbiler fra seks tiår samles på den ikoniske banen i Frankrike. Det er et konsept som lett kunne endt som en parfymemarkedsføringsklisjé. I hendene på parfymøren Jordi Fernández ble det noe annet: en skarp, elegant og genuint maskulin duft som handler mer om mekanisk presisjon og rent metall enn om bensinstasjoner og gummi.