Treaktig
Parfymer med noter fra gruppen Treaktig.
Ex Nihilo – Chandigargh Express
Chandigarh er en by som ikke burde eksistere. Midt på 1950-tallet, i Himalayafjellenes forhøyder i Nord-India, fikk arkitekten Le Corbusier i oppdrag å bygge en helt ny by fra grunnen – en modernistisk utopi i tropen, der betong og grønne oaser skulle leve side om side. Det er dette motsetningsforholdet parfymør Gaël Montero har forsøkt å fange i Chandigarh Express: det harde og det myke, det urbane og det organiske, krydder og lær mot blomster og jord.
Ex Nihilo – Brompton Immortals EdP (Harrods Exclusive)
Brompton Road er adressen til Harrods, og navnet på duften spiller direkte på dette: en hyllest skapt eksklusivt for det legendariske varehuset, og fortsatt kun tilgjengelig der. Parfymør Jordi Fernandez lot seg inspirere av en gammel egyptisk udødelighetslegende da han komponerte denne – en sjelden gang en parfymemarkedsføringshistorie faktisk gjenspeiles i selve duften, som har noe tidløst og rituelt over seg. Brompton Immortals har raskt blitt en av Ex Nihilos mest elskede og diskuterte utgivelser, til tross for en pris som skremmer like mange som den lokker.
Ex Nihilo – Atlas Fever
Atlas Fever ble til mens «Rock the Casbah» med The Clash spilte i bakgrunnen. Parfymør Shyamala Maisondieu komponerte duften som en hyllest til både Atlas-fjellkjeden i Marokko og rockegitarens treverk – grunnleggerne Benoit og Sylvie ønsket noe rock'n'roll, men også et minne fra deres reise til de marokkanske fjellene. Resultatet er et basstungt, treaktig og kremete verk som Maisondieu selv har beskrevet som musikalsk bass – dypt, fundamentalt og fullt av resonans.
Roja London – Amber Aoud Crystal
Roja Dove tilbringer mye tid i Midtøsten, og det merkes. Amber Aoud er hans hyllest til en parfymetradisjon som er tusener av år eldre enn den franske – en region der harpiksene benzoin, frankincense og saffran har vært handelsvarer og luksusobjekter lenge før Grasse ble til. Dove har tatt disse råvarene og smeltet dem sammen med oud, rose de mai og ambergris til noe som verken er rent orientalsk eller rent vestlig, men noe tredje: maksimalisme utført med mesterhånd.
Maitre Parfumeur et Gantier – Bois de Turquie
Bois de Turquie er parfymør Jean-Paul Millet Lages reise til Tyrkia satt i flakong: en duft som ikke later som om den er hverken rent vestlig eller rent orientalsk, men noe imellom – stille, tørt og dypt meditativt der mange av husets andre dufter er mer markante og direkte.
Yves Saint Laurent – Rouge Velours
Det finnes en type rose-patchouli-duft som er blitt laget så mange ganger at den har mistet all spenning – og så finnes det Rouge Velours.
Histoires De Parfums – 1828
Jules Verne ble født i 1828 i Nantes, og tilbrakte livet med å sende leserne sine til steder ingen andre hadde vært – til havets bunn, til månens overflate, rundt verden på åtti dager. Histoires de Parfums har gjort det til sitt varemerke å skape dufter som hyllester til store historiske skikkelser, og 1828 er huset på sitt beste: en aromatisk, treaktig og diskret kompleks duft som ikke prøver å fortelle hele historien på en gang, men lar deg oppdage den lag for lag, som kapitlene i en god bok.
Roja London – Amber Aoud
Roja Dove tilbringer mye tid i Midtøsten, og det merkes. Amber Aoud er hans hyllest til en parfymetradisjon som er tusener av år eldre enn den franske – en region der harpiksene benzoin, frankincense og saffran har vært handelsvarer og luksusobjekter lenge før Grasse ble til. Dove har tatt disse råvarene og smeltet dem sammen med oud, rose de mai og ambergris til noe som verken er rent orientalsk eller rent vestlig, men noe tredje: maksimalisme utført med mesterhånd.
Memo – African Leather
African Leather er hyllesten til det afrikanske kontinentet – til krydderbazarene i Egypt, geraniummarkene i Sør-Afrika og den ville, urørte naturen som gjennomsyrer hele komposisjonen. Parfymør Aliénor Massenet har laget en duft som ikke forsøker å temme det den beskriver.
Areej Le Doré – Malik Al Motia
Det finnes dufter som beskriver jasmin, og det finnes dufter som er jasmin. Malik Al Motia tilhører den andre kategorien. Russian Adam – parfymøren bak Areej Le Doré – har bygget denne komposisjonen rundt motia attar, en tradisjonell indisk attar destillert av jasmin sambac over sandeltre, og resultatet er noe av det nærmeste man kommer den levende blomsten i en flaske.
Creed – Royal Mayfair
Royal Mayfair har en forhistorie som sier mye om hvordan Creed opererer. Duften er en videreføring av Windsor, en eldre og høyt elsket utgivelse som ble lagt ned – og som i 2015 fikk nytt navn og ny flakon, men beholdt mye av det samme DNA-et.
Creed – Himalaya
Olivier Creed var tilsynelatende like ivrig fjellklatrer som parfymør. Etter Silver Mountain Water i 1995 – inspirert av de sveitsiske Alpene – vendte han blikket mot Himalaya og skapte syv år senere en duft som deler DNA med forgjengeren, men tar det i en annen retning: kaldere, tørrere og mer mineralsk.
Louis Vuitton – Ambre Levant
Louis Vuitton Ambre Levant er en orientalsk‑treaktig duft som fanger stemningen av “golden hour”, der lyset mykner og skygger blir dypere.
Houbigant – Bois Mystique
Det finnes parfymehus som overlever på arv og nostalgi, og så finnes det de sjeldne som klarer å ta med seg fire hundre år med historie inn i noe genuint nytt. Bois Mystique er Houbigants forsøk på det siste – en moderne, treaktig krydderduft som ikke later som om den er laget i 1882, men som likevel bærer noe av husets dype forankring i klassisk fransk parfymehåndverk.
Penhaligon’s – Much Ado About The Duke
The Duke er kolleksjonens mest diskuterte herre – en rose-og-gin-komposisjon som deler entusiaster rett ned i midten. Noen sverger til den. Andre mener tittelen er mer lovende enn innholdet. Begge har rett.
